Here we are, no chance i’m leaving

freefall

Du ringer, tar ikke telefonen, sender melding, svarer ikke, spør om vi skal møtes, trekker deg, vil, men tør ikke. Strekker hånden mot meg, trekker den tilbake. Dytter. Alt du kan.

Men du blir ikke kvitt meg. Jeg er her. Jeg slipper ikke taket. Uansett hvor hardt du prøver å stå alene, ikke slippe noen innpå, ikke la dem se deg. Så er jeg her. Og venter på at du skal strekke ut hånden igjen.

En gang var jeg den som var redd for å være alene, men ville være i fred, turte ikke å slippe noen innpå, men hadde ingen filter, tok kontakt, møtte ikke opp. Trakk meg tilbake og dyttet. Alt jeg kunne.

Advertisements

En kommentar om “Here we are, no chance i’m leaving

  1. «En gang var jeg den som var redd for å være alene, men ville være i fred, turte ikke å slippe noen innpå, men hadde ingen filter, tok kontakt, møtte ikke opp. Trakk meg tilbake og dyttet. Alt jeg kunne.»

    den traff.
    sykt hardt.
    også innså jeg at det er fortsatt meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s