You will never speak to me again, if i tell you i’m not the girl you think i am

DSC_2679
Jeg får en følelse av å være meg selv; Den virkelige meg. Den meg som virkelig stråler av livsgnist; Den meg jeg har kjent hele livet, men som jeg ikke har turt å la andre se. Den meg som tør å heve stemmen blant fremmede. Som danser og synger på gaten. Den meg jeg vil være, den jeg ser andre være. Men som jeg ikke har mot nok til å vise verden.
Den følelsen gir du meg når vi er sammen, når vi snakker sammen, når vi sender meldinger. Følelsen av at jeg kan vise hele meg. Følelsen av at du ikke kommer til å stikke om du får se meg. Kjenne meg.
Jeg har alltid tenkt det. Spesielt med gutter, men også med venner, og familie. At om de kjente meg, den meg som jeg er. Med alle feil og mangler som følger med, med de sidene jeg ikke tørr å vise; De sidene jeg knapt tørr å vise meg selv. Så ville de stikke. Eller trekke seg noe unna. Akkurat nok til at de ikke trenger å bry seg, ikke trenger å være der når det trengs. Fordi jeg har åpnet meg helt en gang. Og det gikk fryktelig galt. Men med deg er det annerledes. Du vet så mye. Og du er der ennå. Du tar imot. Og når jeg fortalte deg at jeg var redd, så sa du det jeg trengte å høre. 
 
«Jeg stikker aldri Kine».
Advertisements

3 kommentarer om “You will never speak to me again, if i tell you i’m not the girl you think i am

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s