Slutt å bli så gammel’a

LMP Lookbook Launch Party at Violete Boutique

Det var lørdag. Siste dag på By:larm. Etter 3 og en halv dag med masse morsom jobbing så hadde jeg en kveld fri. Jeg så Mikhael Paskalev og Honningbarna. Jeg danset, sang, lo, klemte og pratet. Med kjente og ukjente. Høye, lave, runde, flate krøllete, hårløse, smilete, morsomme og snille. Det er undervurdert hvor mye moro man kan ha det med mennesker man knapt kjenner. Mennesker man kanskje aldri møter igjen. På lørdag ble jeg glad i alle jeg fikk hilse på. Og en som fikk meg til å smile ekstra var den nydelige gutten på 22 som først ville hjelpe oss å få en flørt (bare si ifra jenter. Jeg fikser det jeg!), for så, når han hørte at vi snart fylte 27 år kom med denne kommentaren «Stopp’a jenter! Slutt å bli så gamle’a». Før han lo, ga oss en klem og gikk, mens vi satt lattermilde igjen.

For han har rett, jeg skal slutte å bli så gammel. Ihvertfall i hodet. Alderen kan man ikke stoppe. Jeg skal fortsette å være meg. Gjøre dumme ting, ta feil valg, fortsette å gi folk en sjanse når alle andre sier at det ikke er verdt det. Noen ganger skal jeg lære av det. Andre ganger skal jeg gjenta det.  For idag fyller jeg 27 år. Tenk det. 27 år. Og jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg vil bli når jeg blir stor. Men jeg vet at jeg vil fortsette å danse, le, flørte, synge og være litt vel naiv. For det er meg. Og i hodet er jeg ikke en dag eldre enn igår.

(I bursdagsgave så ønsker jeg meg kommentarer her på bloggen. Mange kommentarer. Ofte. Ønskene mine er store i år.)

Advertisements

6 kommentarer om “Slutt å bli så gammel’a

  1. Jeg er glad for at du la igjen en kommentar på «ingenvetomdennebloggen.blogspot.com», og jeg tilfeldigvis fant veien inn her! Gratulerer med dagen din, gleder meg til å fortsette å lese:)

  2. grattis i efterskott sötis.
    som du sikkert skjønte så var det ikke jeg som skreiv kommentaren over der, men fint at vi alle kan finne hverandre, det har vi godt av. jeg har lest litt av det siste du har skrevet, det er noe sårt og vakkert over alt sammen. jeg har ingen plan enda, han spiller konsert på fredag og da skal vi kysse og kanskje ligge sammen, og så må jeg kjenne på det etter det. men jeg tror det hjelper å sove og å skrive (inatt skreiv jeg et referat av det jeg husket av telefonsamtalen til ei i england, men jeg skreiv det mest til meg selv, og da jeg våkna imorges kjentes altsammen så mye lettere, bare å vite at hun hadde lest det, en dag av gangen, å bry seg mindre, det er kanskje det vanskeligste jeg veit om, men vi kommer att klara det här, du och jag, jag lovar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s