My mama never warned me about my own destructive appetite

..Said Jon the red nose

Sola skinner gjennom trærne i parken, jeg ser den fra stuevinduet, men jeg kommer meg ikke opp av sofaen. Ikke ut, eller bort til lp-spilleren, så jeg lar hukommelsen spille Jenny Lewis med «the charging sky» for meg. Jeg ligger der. 5 minutter, en halv time, 1 time, 2 timer, 3, timer, 4 timer. Sola skinner, sterkere, høyere. Jeg vil ut, men får det ikke til. Kroppen vil ikke lystre. Tankene vandrer. Klokka slår 14.19. Jeg begynner på jobb om 41 minutter. Trikken går om 17. Må opp. Vil, men klarer ikke. Lang kamp. Bena treffer endelig gulvet. Står opp skifter klær. Tørrshampo, sminke, maske, smil. Jakke på. Låser døra. Løper til trikken. Rekker den ikke, tar drosjebil. Går inn døra på jobben. Smiler. Blir spurt om dagen min. Forteller om hvor fin den har vært. Smiler.
Idag er livet mitt en løgn.

 

Bildet er linket og tatt av vakreste photographsandsouvenirs.

Advertisements

2 kommentarer om “My mama never warned me about my own destructive appetite

  1. Jeg fant denne bloggen i dag. Jeg har allerede lest alt. Kommer tilbake. Tror jeg maa lage meg en lignende blogg selv, for alle mine bortkommede tanker. Jeg kjente meg igjen i farlig mange tekster, jeg er jo bare 18 aar…

    1. Da håper jeg du forteller meg når du har begynt å skrive på din egen. Så jeg kan lese. Gleder meg.

      Og takk for fine ord. Det er slike som gjør at jeg får tilbake skrivelysten, selv når alt er vondt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s