«Jeg stikker aldri, Kine»

375038_10152818487935533_1427333995_n

Du orker ikke å være alene. Orker ikke å være sammen med noen. Men orker ikke være alene. Vil ha noen der, men har ikke noe å si. Alt du har, er smerte og falske smil. Masker. Og alt du ønsker er å ha noen i samme rom som deg. Men du tørr ikke spørre. Vil ikke gjøre noen ukomfortable. For du sitter jo bare der. Hører på musikk. roter med pc’en, uten mål og mening. Har ikke noe å si. Plutselig er 5 timer gått. Du vet ikke hvor. Du er fortsatt alene og smerten er like intens. Du klarer ikke lenger å gråte. Klarer ikke få utløp. Smerten sitter ikke lenger bare i hjertet, men i hele kroppen. Du trenger å bevege deg, men kommer deg ikke ut. 3 timer går og du sitter der ennå. Plutselig er det mørkt ute, men du er ikke trøtt. Bare sliten. Sliten av alt. Sliten av mørket. Av smerten. Sorgen. Du vet at du må treffe noen for at ting skal bli bedre, men vet ikke hvordan komme deg ut. Du tenker at andre har det like vondt. Det er ikke noe spesielt med din smerte. De har det like jævlig. Verre sikkert. Så hvorfor legge din sorg over dem. Hvorfor ikke bare krype sammen i hullet ditt og håpe at det snart går over. At teppet en dag letter.

«Jeg stikker aldri Kine», sa du. Nå sitter jeg her. Alene.

Advertisements

4 kommentarer om “«Jeg stikker aldri, Kine»

  1. Har lyst til å si noe, men jeg vet ikke hva.

    Det her er trist, skikkelig trist. Håper det kommer noe fint mot deg. Og midt i all elendigheten så skriver du helt vanvittig fint. Jeg vil gjerne sende deg hjerter og klemmer og min dypeste medfølelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s