«Du sier at du har det fint»

IMG_6935

Det er den dagen øyafestivalen starter. Klokken er 05.13, og jeg har enda ikke sovnet. Vi ligger 4 jenter i samme seng, jeg lurer på om det er derfor jeg ikke får sove. Så jeg beveger meg mot stua hvor jeg legger meg med dyna på den slitte, turkise sofaen. Klokken 07.45 ringer alarmen. Sist jeg så på den var den 07.02. Er jeg heldig så har jeg sovet i 30 minutter. De andre sover ennå. Jeg pusser tenna, vasker ansiktet, kler på meg og går stille ut døren. Hopper på 19 trikken og skifter til 31 bussen ved jernbanetorget. Tar den til frogner kirke og tusler de 3-4 minuttene ned til adressen som står på arket.
Idag skal jeg tilbringe noen timer hos en nevropsykolog. Der skal jeg utredes for konsentrasjonsvansker og ADD.
Jeg møter opp i venterommet som han deler med en tannlege. Blar målløst i Morgenbladet før han kommer ut og henter meg. Han tar meg i hånda, ser meg i øynene, smiler og takker meg for å ha kunnet komme på så kort varsel. Jeg slapper umiddelbart av. Han virker snill og snakker om hverdagslige ting, spør om jeg skal på Øya, hvordan musikk jeg liker og hva jeg har gjort i sommer.  Vi setter oss inne på kontoret hans og han forteller at vi skal gjennom en del tester idag. Det vil ta 3-4 timer og jeg vil få pauser underveis. Men først så skal vi snakke om hvordan jeg har det nå. 
Han leser gjennom det psykologen min har sendt han, før han spør meg om det. Jeg sier at ting har vært vondt og tungt i det siste, forteller om Daniel. Men at jeg har det ganske fint om dagen. At jeg er glad for å ha så fine venner, og at idag starter øyafestivalen og det blir veldig fint.
Vi begynner så på testene. Jeg skal huske ord, tall, farger. Baklengs, forlengs. Se på en tegning, tegne den etter hukommelsen. Først med en gang, så etter 30 min, så 1 time. Jeg får en pause på 15 minutter. Under 2 timer senere er vi ferdige. Han sier at jeg bruker ekstremt kort tid på testene. Så bruker han 10 minutter på å se gjennom alt.
 
Plutselig snur han seg mot meg; «du er en meget intelligent, talentfull og begavet jente. Du har så mange ressurser, du må bare lære deg å bruke dem.». Jeg sitter der og vet ikke helt hva jeg skal si. Skal til å formulere en setning når han fortsetter; «du scorer blandt de topp 2-3% av dine jevnaldrende når det kommer til kognetiv evne. Vet du det?» Jeg rister på hodet. «Og du scorer høyt når det kommer til inteligens også. Meget høyt! Det er ingen grunn til at du ikke skal få til alt du ønsker i livet.»
Jeg kjenner tårene fylle seg bak øyelokkene mine. Jobber alt jeg kan for å holde dem tilbake. Tenker på alle gangene jeg har fått beskjed av lærere at «dette får du ikke til», og at en mann aldri har skrytt av meg før. Ikke pappa, ikke morfar. Tenker på ekskjærestene som ofte påpekte at de var smartere enn meg. At de gikk på universitetet, mens jeg bare ønsket høyskole.
Plutselig så sier han «Men det er en ting jeg stusser på. Du sier at du har det fint?». Jeg nikker. «Det tror jeg ikke noe på. For spørreskjema som du fylte ut viser at du har en middels til kraftig depresjon, og at du har hatt denne siden ungdomsskolen. Men så sier du at du har det fint og smiler hele tiden mens vi sitter her.» Jeg mister pusten. Hvordan vet han dette? Forklarer at jeg har det bedre nå en før, og at jeg ikke vet hvordan det kjennes å ha det helt bra lenger. At jeg trodde jeg hadde det nå. At det føles normalt å ha en stein i magen nesten hele tiden og at det å smile er det jeg alltid har gjort. Jeg vil jo ikke være til bry. Det er jo andre som har det verre. Hva er så spesielt med meg? «Men det er ikke sånn det skal være», sier han. «Du skal ikke bare ha det litt bedre enn det du har det når du har det jævlig. Den sorgen og smerten skal komme fordi noe konkret har skjedd. Du er for intelligent og ressurssterk til å hele tiden bare klare deg halvveis. Du må erkjenne, vise og jobbe med smerten du bærer. Om du ikke gjør det så vil du kræsje en dag. Du fortjener bedre enn det og jeg håper at du vil fortsette å jobbe med psykologen din med depresjonen din».
Jeg kan høre han si noe om at konsentrasjonsvanskene mine kan være ADD, men at det er en større sannsynlighet for at det er depresjonen som er årsaken. Jeg klarer ikke å tenke på annet enn å holde tårene tilbake. Jeg kunne så veldig ønske at det var ADD, noe mer konkret. Hvordan skal jeg komme gjennom en depresjon? Det er for uhåndgripelig. Så jeg sier hadet. Smiler. Tar han i hånda og takker for meg. Går meg raske skritt ut døra, til høyre, opp en bakke og setter meg bak et tre. Der faller tårene. Tårene over at jeg må ta innover meg at jeg ikke kan klare alt jeg vil akkurat nå, men at jeg kan klare det en dag selv om det ikke føles sånn nå. Og at en fremmed mann tror på meg. At han så meg i øynene og sa at jeg kan få det til. At jeg er smart nok. Og at jeg kunne se at han mente det.
Advertisements

6 kommentarer om “«Du sier at du har det fint»

  1. Jeg blir så påvirket av tekstene dine. Jeg elsker at du er så ærlig! Skriving og medfølelse er noe du er særdeles god på :) Du inspirerer! Fortsett sånn da!

  2. <3
    Jeg tror også på deg. Selv om jeg ikke kan se deg inn i øynene og si det. Selv om jeg bare kjenner deg gjennom ordene.

  3. tusen takk for at du delte dette.
    <3
    du kan klare det. du kan komme deg gjennom en depresjon. jeg tror på deg.

  4. Jeg vil så inderlig gi deg en klem og sitte oppe hele natten og snakke om alt det vonde og vanskelige.. På de værste dagene håper jeg du finner frem noen av de gode bildene du har tatt og klarer å drømme deg vekk litt, forsvinne i drømmeverden, legge deg under dyna og se en dårlig amerikansk komedie, ring en venn og si du bare vil snakke.

    Du er sterkere enn du tror <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s