We weren’t friends to begin with

 
 
tumblr_mw2e2eWQVV1rm21fvo4_1280
 (foto: Cecilia Riis Kjeldsen. Trykk på bildet for lenke)
 
Det er godt å kjenne på at trangen til å skrive; og dele; fortsatt er der.
Når foto kom tilbake som en del av meg som MÅTTE få utløp, så ble skrivingen skjøvet til side. Pakket bort. Men ikke glemt.
Jeg skrev fortsatt. Bare ikke her. Skrivingen, som med foto, har blitt en frisone, som en stund ble veldig privat. For privat til å dele, tenkte jeg. Men jeg innser nå at det handler mye om mot også. Eller mangelen på det.
 
Mye av det jeg har skrevet de siste månedene har handlet om personer jeg har i livet mitt. Eller har valgt å ikke ha lenger. Jeg hadde ikke motet til å sette det svart på hvitt og trykke «publiser». Men det motet er der nå. For jeg gir litt mer faen. Jeg vet hvem som fortjener å være en del av mitt liv. Hvem som fortjener å være i min flokk. For første gang i mitt liv så forventer jeg at vennene mine er der for meg, slik jeg er der for dem. At de har respekt for at jeg for en gang skyld ikke klarte å være der for noen, og at jeg trengte dem mer enn jeg noen gang har trengt dem. Og jeg trenger at de er der, selv når jeg dytter dem bort. For det er den jeg er for dem. Det er den jeg alltid har vært og alltid kommer til å være. Selv om jeg ikke har klart å vært det i det siste. I et vennskapsforhold så må man akseptere at vi har perioder i livet hvor vi ikke klarer å være der for hverandre. Men at når den ene parten virkelig trenger en, så er man der. Uansett. 
 
Jeg er heldig. Jeg har slike venner. Men det er noen, noen som har gått bak ryggen min og sagt at de syns sorgen jeg gikk gjennom i sommer, sorgen jeg fortsatt har i meg, var og er egoistisk. At jeg hadde kjent dem lenger enn Daniel og derfor burde stilt opp på det vi hadde planlagt sammen, istedenfor minnekonserten og begravelsen. Som aldri spurte meg om hvordan det gikk, men som sendte meldinger om hvor stresset de var og om jeg kunne være der for dem. Mennesker jeg regnet som mine nærmese venner. Mennesker jeg var der for, når de trengte det mest, men når jeg trengte dem. Da handlet alt fortsatt om dem. Når sorgen min var så intens at jeg ikke kunne stå på oppreist. Da var jeg egoistisk.
 
Jeg hadde tross alt kjent dem lenger enn Daniel og burde heller vært der for dem.
 
Advertisements

5 kommentarer om “We weren’t friends to begin with

  1. What?!
    Nei. Bare… Nei.
    Sånt går ikke.
    Hater (ja, det ordet.) når folk finner på egne regler for hvordan sorg skal være.

    Flott å se deg skrive. Du har vært savnet.

  2. Jeg er her, også når vi ikke snakker sammen på evigheter! Men jeg er her, hele tiden Kine.

  3. Leit å lese at du har slike venner som ikke stiller opp når du virkelig trenger dem. Det var egentlig litt rart å lese denne teksten akkurat nå, for det du skriver er så utrolig relevant i mitt eget liv for tiden. Jeg har venner som har sagt de mest sårende og iskalde setninger bak ryggen min i perioder hvor jeg har trengt dem mest, men det er likevel alltid jeg som må stille opp for dem – hele tiden – uten å få den samme støtten tilbake. Egentlig ingen støtte i det hele tatt. Det er trist, men jeg har endelig tatt meg mot til å løsrive meg fra disse personene, og jeg føler ikke det lenger spiller noen rolle hvor lenge vi har kjent hverandre, selv om det var det som holdt meg litt tilbake før, når de bare tar og tar men aldri gir noe tilbake.

    Det er i hvert fall fint å lese at du har slike venner som stiller opp også. Det er gull verdt.

    Ellers skriver du som alltid utrolig godt. Det må sies. Også håper jeg du har det bra! <3

    Klem :))

    1. Det at jeg har de vennene som er der, alltid. Gjør at det å miste de som ikke stilte opp ikke føles som noe stort tap. For når man tenker over det, så var de aldri der. Så hva har vi egentlig mistet?

      Jeg håper du tar vare på deg selv oppe i alt. At du har det fint. Nyt den lille sola som er, og smil til en fremmed <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s