Nobody told me it would get stormy

12538444743_3a043af1f4_c
Jeg gjorde noe dumt her om dagen. Jeg sendte han en sms. Jeg har sagt til meg selv så mange ganger at nå er det hans tur. Han må ta kontakt. Jeg har fått nok. Men så sniker natten seg innpå og fornuften forsvinner. Men jeg merker ikke at den er borte. Jeg tror det er fornuften som forteller meg at han kommer til å svare denne gangen, for denne sms’en er en sånn man svarer på. Men det er ikke fornuften. Det er savnet. Og savnet nekter å innse at jeg har mistet en venn. En jeg trodde jeg kunne stole på. En jeg trodde var der. Men han trakk seg tilbake når ting ble tøft. Og han svarer ikke lenger på sms’er sendt midt på natten. 
Advertisements

En kommentar om “Nobody told me it would get stormy

  1. Du gjorde ikke noe dumt, du gjorde noe menneskelig. Og savn kan være ganske standhaftig og lite realistisk dessverre. Selv om man egentlig vet hvordan det er, sånn innerst inne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s