Savnet etter noe som aldri var

Skjermbilde 2014-08-25 kl. 05.40.50 
 
«Du skal ikke være redd for å forelske deg. Den herlige naive følelsen, den skal du omfavne og nyte. «,  sa en venn til meg.
Så jeg tok sats og forelsket meg i deg. Jeg innså det idag, for noen timer siden, at jeg ikke bare liker deg. Jeg er forelsket i deg. Jeg innså i det sekundet du skrev til meg, at det var begynnelsen på slutten. At jeg hadde pushet deg for langt. At det jeg skrev hadde tvunget deg til å være ærlig å si at du ikke var i nærheten av over hun andre. Så hvordan skal vi gå videre da. Når alt jeg vil ha er deg, men alt du vil ha er henne. Hvordan skal jeg gå videre uten din hånd i min? For jeg er redd for at i det sekundet jeg var modig nok til å innse at jeg er forelsket i deg, så mistet jeg deg. Men kan man miste noe man egentlig aldri hadde? Kan man savne noen som aldri var ens til å begynne med?
 
Jeg tror ikke det er så lurt sa du. Det høres farlig ut sa du. Du har et prosjekt du på en måte ikke er ferdig med sa du. Så jeg burde visst bedre. Jeg burde ikke latt det gå så langt. Men du kom til meg den natten. Du holdt rundt meg, kysset meg, strøk meg over ansiktet, hvisket meg i øret. Så noe må du ha følt. Men hva? Og når forsvant det? Og hvordan snur man ryggen til han man har forelsket seg i og forteller seg selv at det er på tide å gi slipp?
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s