Tillit, murer og vennskap

Skjermbilde 2014-08-25 kl. 05.42.29 
 
Jeg stoler blindt på folk, eller. Jeg stoler på godheten i mennesker. Uansett hvor mange ganger jeg får det motbevist, uansett hvor mange ganger jeg blir såret, så stoler jeg på dem. Og jeg gir alt, hele meg tilbake. Jeg tror på det beste i alle. Jeg tror på kjærligheten som bor inne i oss, uansett hvor klisjefyllt det høres ut.
 
Men så kjenner jeg nå en sprekk i grunnmuren min. For i fjor sommer så avsluttet jeg mitt første vennskapsforhold. Jeg fikk for første gang slengt i trynet at ikke alle tenker mer på de rundt seg en seg selv. Og siden den gang så har jeg fra tid til annen kjent en tanke komme snikende «kan jeg stole på dette mennesket? Eller er det bare sånn at jeg er der for dem og de aldri er der for meg?» Og jeg hater den tanken. For jeg ønsker å stole på folk. Jeg vil fortsette å tro det beste om alle. Uansett hvor mange ganger jeg får slengt i trynet at jeg er der mer for dem enn de er der for meg.
Og jeg ønsker å stole på han, han som har gitt liv til sommerfuglene i magen min. Jeg merker at jeg sakte, men sikkert river ned muren for han. Men samtidig leker det seg tanker i bakhodet mitt «kan jeg stole på han? Bryr han seg egentlig om meg? Eller er jeg bare tidsfordriv?», tanker jeg ikke ønsker å tenke, men som jeg ikke vet hvordan fjerne.
 
Skrevet høsten 2013.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s