Savn

 Skjermbilde 2014-08-25 kl. 05.39.11
 
Jeg har savnet deg så lenge at jeg noen ganger tar meg selv i å tenke at det nesten har blitt en kjedelig form for savn. En vanesak. Men så hører jeg plutselig en sang, og tenker at den må jeg sende til deg. Så kommer jeg på at jeg ikke kan det lenger. Og da kommer det tilbake; humoren, smilet, selvironien, latteren, ertingen, klemmene. Og det velter over meg. Smerten ved å savne deg. Jeg får ikke puste lenger. Og jeg innser da at jeg ikke har vent meg til det i det hele tatt. Ikke til savnet, smerten eller tomrommet. Jeg kommer aldri til å venne meg til det, jeg kommer aldri til å venne meg til at du er borte.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s