167 fregner

 
Skjermbilde 2014-11-18 kl. 05.46.04
 
Jeg teller 167 fregner før jeg gir opp.
Jeg tenker på det jeg ikke tør å fortelle deg, at du er det vakreste jeg vet, mens jeg lar fingrene gli gjennom det lange mørke håret ditt. Håret med gråskimmel som noen timer tidligere falt ned i ansiktet mitt når du lot dine lepper treffe mine. Jeg lar dem gli videre. Over skuldrene og armene dine. Armene som holdt rundt meg, som fikk meg til å føle meg trygg. Usårbar. Over brystkassa di. Jeg kan kjenne at du lever under fingertuppene mine. Kjenner pusten fra lungene, dunkingen fra hjertet, frysningene fra drømmene. Og jeg tenker at det er uvirkelig at du ligger her. At det er for godt til å vare. Men så våkner du, ser på meg med blikket som vekker alle sommerfugler til livet. Og så smiler du det smilet. Smilet som får tvilen i meg til å smelte. For nå.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s