The sound of silence

Kine_Michelle_Bruniera_Portefølje_2
 
Det er ikke sex som kompliserer ting.
Det er alt i mellom.
Når du stryker hånden over ryggmargen min.
Når du ser på meg, smiler, og tror jeg at jeg ikke ser det.
Når du legger hodet ditt i fanget mitt.
Når du krøller din nakne kropp rundt min.
Det er når du leser de bruksanvisningene og skolebøkene jeg ikke har åpnet ennå, for å forklare meg dem etterpå.
Det er handlingene og berøringene dine, og mine, som kompliserer ting.
Det er disse tingene som gjør at jeg faller for deg. Kanskje det er derfor jeg vil ha sex, for å avkomplisere ting, distansiere meg litt og si at det er det det handler om. Det fysiske. For nå er det ikke det. Nå er det alt i mellom. 
 
 
Advertisements

Savn

 Skjermbilde 2014-08-25 kl. 05.39.11
 
Jeg har savnet deg så lenge at jeg noen ganger tar meg selv i å tenke at det nesten har blitt en kjedelig form for savn. En vanesak. Men så hører jeg plutselig en sang, og tenker at den må jeg sende til deg. Så kommer jeg på at jeg ikke kan det lenger. Og da kommer det tilbake; humoren, smilet, selvironien, latteren, ertingen, klemmene. Og det velter over meg. Smerten ved å savne deg. Jeg får ikke puste lenger. Og jeg innser da at jeg ikke har vent meg til det i det hele tatt. Ikke til savnet, smerten eller tomrommet. Jeg kommer aldri til å venne meg til det, jeg kommer aldri til å venne meg til at du er borte.

Tillit, murer og vennskap

Skjermbilde 2014-08-25 kl. 05.42.29 
 
Jeg stoler blindt på folk, eller. Jeg stoler på godheten i mennesker. Uansett hvor mange ganger jeg får det motbevist, uansett hvor mange ganger jeg blir såret, så stoler jeg på dem. Og jeg gir alt, hele meg tilbake. Jeg tror på det beste i alle. Jeg tror på kjærligheten som bor inne i oss, uansett hvor klisjefyllt det høres ut.
 
Men så kjenner jeg nå en sprekk i grunnmuren min. For i fjor sommer så avsluttet jeg mitt første vennskapsforhold. Jeg fikk for første gang slengt i trynet at ikke alle tenker mer på de rundt seg en seg selv. Og siden den gang så har jeg fra tid til annen kjent en tanke komme snikende «kan jeg stole på dette mennesket? Eller er det bare sånn at jeg er der for dem og de aldri er der for meg?» Og jeg hater den tanken. For jeg ønsker å stole på folk. Jeg vil fortsette å tro det beste om alle. Uansett hvor mange ganger jeg får slengt i trynet at jeg er der mer for dem enn de er der for meg.
Og jeg ønsker å stole på han, han som har gitt liv til sommerfuglene i magen min. Jeg merker at jeg sakte, men sikkert river ned muren for han. Men samtidig leker det seg tanker i bakhodet mitt «kan jeg stole på han? Bryr han seg egentlig om meg? Eller er jeg bare tidsfordriv?», tanker jeg ikke ønsker å tenke, men som jeg ikke vet hvordan fjerne.
 
Skrevet høsten 2013.

En dråpe vann i en ørken av tid

Skjermbilde 2014-09-16 kl. 04.04.49 Skjermbilde 2014-09-16 kl. 04.05.19
 
I det siste så har jeg tenkt på deg hele tiden. Hver dag. Hver time. Hvert minutt. Du har vært et konstant nærvær. Et fint og vakkert nærvær. Jeg har hørt latteren din. Kjent at du er stolt av meg. Sett smilet ditt.
Jeg vet det ikke er mulig lenger. Alle disse tingene. Jeg vet at noen vil riste på hodet når de leser dette og fortelle meg at du er borte. At jeg ikke kan kjenne og føle det jeg føler. Men du er ikke helt borte for meg. Du er en del av meg og alle de du etterlot deg. Du er med på å forme hvem jeg er som mennesket, du minner meg daglig på at jeg skal nyte det jeg har, og være stolt av det jeg har oppnåd. Du minner meg på å holde blikket mot fremtiden, men samtidig huske de stier jeg har trådd og de mennesker jeg har kjent.
 
Det er for det meste godt å ha deg i tankene daglig.
Men ikke i natt og ikke i dag.
 
I dag er alt vondt, i dag så er tanken på smilet, latteren og nærværet ditt tårefremkallende. Men det er greit. For jeg vet nå at de dagene er der fordi du betydde så utrolig mye for meg. Og all smerten, og alle tårene er verdt hvert et øyeblikk jeg fikk kalle deg min venn.

Så nær…

Skjermbilde 2014-08-25 kl. 04.38.08 Skjermbilde 2014-08-25 kl. 05.00.23 Skjermbilde 2014-08-25 kl. 04.40.04 Skjermbilde 2014-08-25 kl. 04.38.26
 
Jeg husker at du smøg deg tett inntil meg bakfra. Hud mot hud. La armene rundt meg. Trakk meg til deg. Kysset meg på halsen, i gropen bak øret. Og hvisket nesten umerkelig, «jeg kunne ønske jeg ikke var så forvirret». Du aner ikke hvor mye jeg ønsket det samme. Hvor mye jeg fortsatt ønsker det.

Savnet etter noe som aldri var

Skjermbilde 2014-08-25 kl. 05.40.50 
 
«Du skal ikke være redd for å forelske deg. Den herlige naive følelsen, den skal du omfavne og nyte. «,  sa en venn til meg.
Så jeg tok sats og forelsket meg i deg. Jeg innså det idag, for noen timer siden, at jeg ikke bare liker deg. Jeg er forelsket i deg. Jeg innså i det sekundet du skrev til meg, at det var begynnelsen på slutten. At jeg hadde pushet deg for langt. At det jeg skrev hadde tvunget deg til å være ærlig å si at du ikke var i nærheten av over hun andre. Så hvordan skal vi gå videre da. Når alt jeg vil ha er deg, men alt du vil ha er henne. Hvordan skal jeg gå videre uten din hånd i min? For jeg er redd for at i det sekundet jeg var modig nok til å innse at jeg er forelsket i deg, så mistet jeg deg. Men kan man miste noe man egentlig aldri hadde? Kan man savne noen som aldri var ens til å begynne med?
 
Jeg tror ikke det er så lurt sa du. Det høres farlig ut sa du. Du har et prosjekt du på en måte ikke er ferdig med sa du. Så jeg burde visst bedre. Jeg burde ikke latt det gå så langt. Men du kom til meg den natten. Du holdt rundt meg, kysset meg, strøk meg over ansiktet, hvisket meg i øret. Så noe må du ha følt. Men hva? Og når forsvant det? Og hvordan snur man ryggen til han man har forelsket seg i og forteller seg selv at det er på tide å gi slipp?

Jeg kunne ønske du kunne se deg selv slik jeg ser deg

Skjermbilde 2014-08-25 kl. 05.55.19
 
Du ser ikke smilerynken som danner seg i øyekroken din, eller smilehullet som dukker opp et tienddelssekund etter.
Det var i et sånt øyeblikk jeg forelsket meg i deg. Når du så på meg og smilehullet kom. Jeg håper du ser det mennesket jeg ser, når du ser deg selv i speilet. At du ser godheten, rausheten og varmen som stråler fra deg.
Jeg har en teori om at disse øyeblikkene vi har livet, hvor alt blir snudd på hodet, ender opp med å definere hvem vi er. At vi er totalen av opplevelsene våre, handlingene våre og av menneskene vi har blitt kjent med. Du har vært med på å definere hvem jeg er. Uansett hva som skjer videre, så er jeg takknemlig for det. Jeg ser hva jeg fortjener nå. En som deg. Smart, morsom, flørtende, selvsikker og engasjert. Men jeg fortjener også en som er stolt av meg, en som, uten å nøle, vil kalle meg kjæresten sin, som stopper opp midt på fortauet for å kysse meg foran hele verden, som heller vil være der hvor jeg er enn noe annet sted i verden. Jeg ser det nå. At jeg fortjener mer.

Fine, flørtende, morsomme, søte, frekke og rare…

…meldinger som har tikket inn på telefonen min.
 
 
«Dansa en liten time med Elvis.»
 
«Jeg vil ha mann i munn (og andre hull!)»
 
«Håper du plystrer på boytoys og casher inn en lapdance og griner av glede og danser til rytmen pulsen din har mens du holder neven over hodet og roper etter mer. Tipp Topp!»
 
«Du fortjener det aller, aller beste VIRKELIG. Du og Anne deler omsorg-og kjærlighetsprisens førsteplass. Slike fine folk fortjener å få det tilbake x 1000000.»
  
«Hadde det ikke vært for at vi er så gode venner kunne jeg gått lezboh on yawr æs!»
  
«Nattprat?»
 
«OMG! Skulle jeg være ludder eller skulle jeg være ludder?»
 
«Meg vs Meitemarkene 3-150»
 
«Du har superkrefter, er tidenes beste til å kline OG er ett av de mest sprudlende og fine menneskene jeg kjenner. Selvom du er en naiv oversosialistisk hippie ; ) Men vi snakker seriøse klinekrefter. Powerfull superpowers. Du burde gått med kappe! Kapitalist som jeg er burde jeg kjøpt en til deg, men sosialist som du er så kan du vel bare be samfunnet gi deg en siden du fortjener det?»
 
«Hva skjer med menn uten sexdriv?»
 
«Sorry for alle mine sexupdates, men må dele dem med noen!»
 
«Våken som et dovendyr!»
 
«Utfordring: **** i krise. Fant turen til senga til **** for tredje gang på rad. Men denne gangen er romkameraten hans våken og jeg vet ikke hvordan forlate åstedet uten å bli sett. Er i tredje etasje og holder på å tisse på meg!»
 
«Norske menn er så tafatte!»
 
«I love you :* Trengte sprutbæsj nå.»
 
«Livet er så mye mer. Det er venner, latter, vin, gulv, bading, hopping, tårer, klemmer, dans, musikk… Livet er ganske fantastisk det. Selv på mørkegrå dager. For vi har musikk, gulv, vin og tårer de dagene også og det er en del av livet. Og uten mørkegrått så hadde ikke rosa hvert så fint.»
 
«Han ba meg om å «bringe bitches», er du med?»
 
«Ingen kjønnsykdom! Han bare lurte på om jeg ignorerte han.»
 
«Klar for å hviske litt på telefon?»
 
«Ikke verdt å være sykepleier for potensiell 5 minutters sex i fremtiden!»
 
 
 
 
 
 

Fragmenter

Skjermbilde 2014-08-25 kl. 02.47.49

Det er gått over et år. Og jeg kjenner at det sakte, men sikkert knytter seg inne i meg. Som om det kommer til å eksplodere. Det er som et kaleideoskop av minner. Fragmenter som kommer tilbake i glimt. Alt kommer tilbake. Men ikke han. Han kommer aldri tilbake.
En del av meg har visst det siden den dagen jeg møtte han. At han bare kom til å være en del av livet mitt en kort stund. Det var som om verden hans beveget seg for fort og skinte for sterkt.  Og han kom inn i min for å endre noe hos meg. For så å forsvinne igjen. Lite visste jeg at det skulle bli så permanent. At jeg aldri skulle få se han igjen. 

Følelsen

Skjermbilde 2014-08-14 kl. 04.20.19
 
Du sa en gang at du er redd for at du leter etter en følelse som du ikke vet om eksisterer.
Om du ikke finner den med meg, så håper jeg du finner den med noen andre. Du fortjener det. Men jeg kunne ønske at du ikke så på oss som noe skummelt, at du kunne gitt oss en sjanse. Vi fortjener det.